På leting etter hver dag.

Verden er ikke så stor

  

Påsketur til bartebyen viste seg å være en god ide. Det ble til og med tid til en etterlengtet jentekveld. Den første jeg har hatt med min venninne på mange år! Det gikk i god mat, mye prat og tilhørende drikke. 

Etterhvert fant vi en bar med god plass og et greit støynivå. ( slitne, fulltidsjobbende, småbarnsmødre leter ikke etter høy musikk!)

Men baren viste seg å være populær, og de tomme plassene rundt oss begynte å fylle seg opp. Nabobordet ble flyttet nærmere og nærmere, og til slutt måtte vi gi bort de to ekstra stolene.  Dermed ble vi sittede som enslags ende på en hel tilsynelatende vennegjeng. Da det kom en siste person som ville klemme seg inn, ble vi sittende skulder til skulder. 

Det ble naturlig å slå av en spøk om at «nå var det faktisk vi som var her først». Dermed avslørte jeg dialekten min, og paten var igang. De kjente selvfølgelig EN person som snakker samme dialekt. Om vi visste hvem det var? Ja, nei,  kanskje – syns det er noe kjent med det navnet, men litt usikker.  

Før i tiden så ville vi sikkert stoppet der. Men nå ble plutselig en mobil tatt fram, Snap’en satt på og blitsen blinket. 

Meldingen føyk gjennom mobilnettet: «Vet du hvem dette er?» 

Og jaggu – etter to minutter kom tilbakemelding i form av både navnet mitt OG rykte! 🙂 

Det ble mye latter, og ved enda videre samtale viste det seg at vårt nye bekjentskap også kjente min venninnes mann!! 

Om det er verden som virkelig blir mindre, eller om dette var ren tilfeldighet er ikke godt å si. 

Men det var en artig avslutning på lufteturen vår, som gav oss noe å le av på nattbussen hjem. 

Categories:

Ukategorisert