På leting etter hver dag.

Slitsomt late feriedager

Sengen føles så uendelig god. Jeg kunne ligget i den hele dagen. Selv om det er 30 grader, dynetrekket klistrer seg til kroppen og svetten ligger som et konstant lag på ryggen. 

Sofaen – den alt for harde, billige Ikea utesofaen av stål og netting – føles så uendelig god. Putene sklir hit og dit, så det er om å gjøre å finne den rette stillingen – og bare bli liggende. Heldigvis har utebordet hjul, så jeg stekker kun ut en arm og drar det til meg når jeg trenger en sup av ølboksen, litt salt chips eller et par oliven. Kanskje jeg også har hentet en tallerk med skinke, ost og brød før jeg la meg til rette. Som passer godt til et glass kald hvitvin. 

Strandstolen har fire stillinger. Sittene. Litt bakoverlent. Enda mer bakoverlent. Og helt bak, ned, liggende. Men uten at det er en solseng. Det er min søster som har kjøpt den, sammen med en til, en parasoll og en liten tralle til å dra alt på. Jeg mistenker at hun ikke har brukt så alt for mange euro på utsyret. Men det er så uendelig godt å sitte i den bitte lille, rosastripete stolen. Med tærne i sanden, solen på magen og hodet i skyggen innunder parasollen. 

Og når jeg ligger sånn, sløver sånn eller sitter sånn, så føles det som om jeg aldri kommer til å klare å gjøre noe annet. Kroppen er fullstendig i feriemodus. Og jo mer jeg hviler, jo slitnere blir jeg. 

Helt til klokken viser joggetid, helst før kl 08:00 på grunn av varmen. Eller svømmetid – det gjelder om å stå og vente på badevaktene kl 10 sammen med de andre «svømmerne». De som kun skal «bade»kommer litt senere. 

Helt til det er på tide å ta oppvasken, henge opp klesvasken, eller pakke sammen til en eller annen utflukt. 

Helt til minstemann kommer og rister seg som en våt hund foran meg, og breker «Vææær såå sniiiill mamma, kom og bad med meg». 

Da er det bare å karre seg ut av senga, opp av sofaen og forlate strandstolen. 

For det er jo ferie. 

Categories:

Ukategorisert