På leting etter hver dag.

Singel hverdag

Ja, jeg elsker å være singel i hverdagen. Likevel er det noe som får meg til å fremdeles tenke at det kanskje finnes en der ute for meg.

Det er jo veldig selvmotsigende da.

At jeg liker å ha mitt eget hus, og ikke dele verken kjøleskap, sofa eller seng med noen. Samtidig som jeg en søndag formiddag våkner og tenker at det hadde vært kjekt å våkne opp med noen. Som kunne laget frokost, og ligget i sofaen og sett serier med meg hele ettermiddagen.

At jeg er veldig fornøyd med å kunne spise akkurat det jeg vil til middag. Og det kan godt være kun et par brødskiver eller en enkel salat. Men det hadde jo vært utrolig hyggelig å stått på kjøkkenet med noen, tullet og ledd og drukket vin mens vi laget noe godt å spise. Og ikke minst ha noen å spise sammen med.

At jeg plugger i øreproppene, knytter joggeskoen, og løper en tur ut i skogen. Bestemmer selv løype, fart og lengde. Av og til da, så hadde det vært gøy å løpe sammen med en som oppmuntret meg, kløp meg i baken opp bakkene og heiet meg fram på hjemturen.

At jeg surfer rundt på nettet og leter etter steder å reise. Og bestemmer helt selv, og forhører meg bare med meg selv – om hvor jeg skal dra, på hotell eller herberg, storby eller landsby, 2 eller 4 uker. Likevel så er det jo så kjekt å ha noen å reise med, oppleve med, dele eventyrene med.

Det er ikke lett å bestemme seg. Og så vet jeg jo at det er ikke lett å finne den rette til å gjøre alle disse tingene sammen med. Spørsmålet er  også om det lar seg gjøre på deltids-basis. Eller om jeg før eller siden egentlig ønsker heltids-følge.

Jeg vil ha. Og så vil jeg ikke ha. Av og til vil jeg ha det jeg ikke kan få. Og hvis det kommer et tilbudet, så blir jeg brått usikker på hva jeg egentlig vil.

Enn så lenge så stortrives jeg med bare meg. Så får jeg heller se hva som skjer når den tid kommer at jeg er klar for noe mer.

 

Categories:

Denne dagen, Livet, Luftige tanker