På leting etter hver dag.

Omstart m.m.

Det er helt fantastisk å sitter her og lese gjennom de gamle blogginnleggene. Mange minner, både gode og litt mindre gode, strømmer på.

Hele meningen med skrivingen da jeg startet var jo at jeg skulle kunne gå tilbake og bruke den som en slags dagbok. Og den er jo så fin!

Meningen var jo også at jeg hadde en del ting å jobbe meg gjennom, og jeg hadde stor nytte av å kunne skrive litt.

Nå er det uendelig lenge siden jeg har skrevet, for meg selv, og jeg må innrømme at jeg har drøyd det i det lengste. For skriving er ikke bare lett, det krever tid, energi, og en god del tankevirksomhet.

Tankene mine har jeg skrevet mye om her, men det er jo der alle utgangspunktene ligger. Jeg går og kjenner på at det hadde vært greit å få luftet noen tanker igjen, og planen er å se om jeg får dratt i gang denne litt forliste bloggen.

Livet er ikke så mye annerledes nå enn ved det siste blogginnlegget i fjor, men jeg har fått ryddet unna en del ting – les: franskmann, hus og jobb.

Franskmannen skal jeg faktisk fortelle dere om i et kommende innlegg, for nå er det så lenge siden at det bør være greit!

Huset er solgt, og jeg skal nå nyte et liv uten hage, gamle vinduer, maling som flasser, kraner som drypper, spotter som blinker og en innkjørsel som hver sommer så mer ut som en urskog.

Jobben er ikke sagt opp, men flyttet en etasje ned, og det ble noen blanke ark. Nå gjelder det bare å finne de riktige fargeblyantene å fylle dem med, og det blir en spennende tid framover.

I dag er første dag i ferien. Eller, faktisk så begynner ikke ferien sånn offisielt før på mandag. Og jeg elsker akkurat denne helgen, før ferien – for det føles som en bonus-ferie. Disse to dagene teller liksom ikke, men de er der for det.

Ikke det at jeg har så mange planer om hva de skal fylles med da. De får bli litt planløse, så dukker det vel opp noe.

Om ikke annet så er det noen fotballkamper som går, og det er jo alltid fornuftig å bruke ferietiden på.

Om en drøy uke reiser jeg på ferie. Denne gangen med følge. Mange følgere! Det er jo 11-åringen såklart, men også 3 andre 11-åringer. Og broren min. Det var min 11-åring, og en av de andre, som hadde snakket om å dra på ferie sammen, og jammen ble det sånn. De hadde i utgangspunktet ønske om Thailand!! – men nå blir det Spania da. Vi får starte der, så får vi heller planlegge andre verdensdeler ETTER vi ser hvordan det går.

Men med sommer, sol og strand, så dukker mitt evigvarende hodebry opp. BIKINI. Jeg vet ikke hvor mange bikinier jeg har eid i mitt liv, men det er ikke få. Når jeg tenker tilbake så må det være det klesplagget i garderoben jeg bruker minst, men bruker mest tid på å kjøpe. Og hvor blir de av?? Jeg bruker den en sommer, men neste sommer er den vekk. Så må jeg ut og kjøpe ny.

Jeg elske å shoppe klær. Kan bruke timevis på kjøpesenter. Kan prøve 20 t-shorter til jeg finner en som passer. ELSKER det. Av og på. Av og på. Av. Og på igjen. Helt til jeg finner den rette.

Men med bikini… HATER det. Ikke fordi jeg føler meg feit og stygg og alt det der. Der tror jeg vi alle vet hvordan det føles. Nei, fordi det er umulig å finne en bikini som faktisk har det den skal ha.

To deler – nei, i butikken så henger stort sett overdelen på en bøyle, og underdelen på en annen. Eller hvis man er så heldig at de faktisk henger sammen, så passer selvfølgelig ikke samme størrelse på topp og bukse.

Riktig størrelse – nei, for plutselig skal overdelen hete S, M og L, mens nederdelen skal hete 36,38,40 osv. Eller overdelen heter 75 C, men det er ikke en C, det er en dobbel D. Eller det er ikke en B, for det er en A!! De som lager bikini bare later som de bruker mål, men det tror jeg ikke de gjør. Og selv en L truse har så små firkanter at det er umulig å se forskjell på fram og bak.

Knytting bak på ryggen – hva er det? Det skal knyttes en stor knute bak på ryggen av bikinitoppen. Har du prøvd å ligge strak ut på en håndkle eller en solseng, MED EN STOR KNUTE I RYGGEN!

Knytting i nakken – visste du at det går an å få gnagsår i nakken? For det gjør det faktisk – etter å ha gått en hel dag med en halv-våt knytting som gnager og gnager seg fast.

Hva er det med bikini og knytting??!! Trusene også, knytting i siden. Gjett hvor stramt den må knyttes da, for å tåle en sydenbølge full i sand. Det går ikke det. Trusa røskes av, fylles med sand, inni alle de små hullene som alltid er i stoffet på innsiden. Når du tar den på igjen ser det ut som du har tatt på deg badebleie.

Stoffet– ja hvilket forunderlig stoff er det egentlig i bikinien? For den tørker aldri. Særlig overdelen. Overdelen som ser sååå flott ut i prøverommet. Med litt fyll i front, slik at det i alle fall ser ut som det er noe der, eller dytte det som er der oppover et par hakk. Men dette fyllet – det er som svamper det. Suger til seg vann, som aldri vil ut igjen. Selv i 35 grader så tørker den ikke. Ikke til dagen etter engang. Så du har konstant på deg en halvvåt bikinitopp.

Og i år da – etter at sommeren kom så tidlig til Norge. Så har ALLE vært i butikkene før meg, og tømt det som har vært sånn noenlunde OK sikkert. For nå er det tomt. Selv i svømmeavdelingen på XXL…

I Hellas badet og solte jeg meg naken en hel dag. Og det var helt himmelsk!! Ingen bekymringer for bikinien, og ingen tørketid utenom det sekundet det tok før solen hadde tørket kroppen.

Kanskje jeg må bli nudist på mine eldre dager? Det ville iallfall spart meg for utrolig mye tid og frustrasjon i på kjøpesenter og i prøverom. Og på stranda for den saks skyld!

Categories:

Denne dagen, Irritasjoner