På leting etter hver dag.

Lavlytte meninger

Av og til har jeg så ufattelig mye å si. Noe trigger, og tankene bare spinner av gårde. Jeg aser meg opp – argumenterer for og imot, og ender opp med å være ganske så enig med meg selv. Men jeg deler det ikke.

Grunnen er at jeg har en jobb der det er best å ikke vise hva jeg egentlig mener. Jeg kan ikke la navnet mitt ligge igjen i ett eller annet kommentarfelt. Det kan plukkes opp og gjengis, kanskje uten kontekst, og jeg vil ha vanskeligheter med å utføre mine arbeidsoppgaver på en troverdig måte.

Men noen ganger er det så ufattelig vanskelig å holde igjen! Hva mener jeg egentlig om #metoo, Black lives matter, smittevern – eller snarere brudd på smittevern, Jenny Skavland sin kjole, læreren til 12-åringen, kjærlighet, vindkraft eller Erna Solberg. Det kan jeg ikke si offentlig.

De nærmeste får høre det av og til. Når jeg føler meg i trygge omgivelser, og vet at «what happens på hytta, stays på hytta». Det føles som en befrielse da, å høre mine egne tanker høyt. Utenfor hodet.

Overraskelsen kan være at de ikke høres så bra ut i det fri. Resolutte meninger mister litt futt, lufta går ut. Skjer det for andre også mon tro? At de får skrevet noen rasende fraser i et kommentarfelt, og så er det hele litt over? Hvis man får motstand, hvis det blir en kranglete føljetong, så er det nok verre å slippe taket. Og det er mange som vil krangle.

I bunn og grunn så er det greit å ha denne «tvangstrøyen», som binder hendene og tankene mine fast fra å rase over tastaturet. Trolig hadde jeg endt opp som et aldri så lite nett-troll hvis ikke.

Nei, det meste får bli inne i hodet. Og det meste er uansett bagateller i helhetsbildet.

Jeg får heller passe på at jeg har gode venner som tåler en utblåsning, dårlig gjennomtenkte meninger og som kan le av tankespinn som har gått for mange runder uten motstand.

Categories:

Ukategorisert

1 kommentar

  • DavidJer

    22. juni 202009:07

    Hello. And Bye.
    google404
    hjgklsjdfhgkjhdfkjghsdkjfgdh