På leting etter hver dag.

I lovnadens navn

Bilde hentet fra internett

Bilde hentet fra internett

Det er ikke så lurt å love noe sånn på forskudd. Men jeg har en ting jeg har bestemt meg for. Jeg skal aldri, ALDRI bli en gammel grinebiter. Gammel håper jeg at jeg blir. Men jeg skal love at jeg ikke skal bli bitter. Eller arg.

Så mye har jeg lært i livet – at man er sin egen lykkesmed. Og når vi kommer oppi årene, og føler at noe har gått galt, så har vi som regel ingen andre å takke enn oss selv.

Da har du tålt for mange negative dager, og trodd at det var bare sånn det var. Og til slutt så vil du angre på at du ikke gav beskjed tidligere, og plutselig er det for sent.

Jeg kommer sikkert til å angre på  ting jeg har gjort og ikke gjort, men jeg lover herved meg selv at det ikke skal tas med inn i framtiden. Fortid er fortid – men fortid er også de dagene som har formet oss. Hvis vi former oss etter de negative dagene, så vil årene oppi årsstigen bli vrange tror jeg.

Det gjelder å forme seg etter de gode dagene, de gode tilbakemeldingene og de gode gjerningene. Og dersom det er få av dem, så er det fritt fram og gjøre noe med det. Mens de dårlige dagene kan påvirkes av andre, kan vi iallefall selv ha styring over de gode. Fritt fram til å se positivt på ting. Be om litt flere positive tilbakemeldinger når det blir for mange negative. Eller lage noen positive øyeblikk selv.

Jeg kan ikke tenke meg noe tristere enn å gå oppover stigen og føle at noe har forblitt ugjort. Eller uoppgjort.

Lovnat herved nedskrevet og vedtatt. Av meg selv!

 

Categories:

Denne dagen, Irritasjoner, Livet, Luftige tanker, Tankerekker/snakkerekker