På leting etter hver dag.

Hverdagsvalg

Hverdagsvalg

Vi er heldige som lever i et land og under et styre som gir oss valgfrihet. Nå kan det diskuteres langt og lenge hva vi egentlig er med på å bestemme i dette demokratiet. Men i dag har jeg sittet og tenkt på våre hverdagsvalg. De forholdsvis små, og til syvende og sist ubetydelige. Men likevel – valg.

Dette er en fiktiv morgen – men ikke så veldig langt fra min virkelige egen:

Klokken ringer. Står jeg opp eller blir jeg liggende? Jeg står opp.

I dusjen tenker jeg – vaske håret, eller droppe det? Vasker jeg håret, tar dusjen 5 minutter ekstra. Og da vil hele morgenen bli 5 minutter på etterskudd. Men det er greit, jeg har god tid, så jeg vasker håret.

I garderoben er valgene urovekkende mange. Velger jeg den svarte genseren passer ikke det stripete skjerfet. Da må jeg ta den blå sjorten. Men den sorte buksen passer ikke til den blå skjorten, så da må jeg skrifte bukse også. Men den blå buksen passer ikke til de grå skoene, så da må jeg ha sorte sko.  De grå skoene derimot er finest til det stripete skjerftet. Så da starter jeg fra null igjen. Noen ganger tar denne rundgangen veldig mange minutter av den gode tiden jeg har om morgenen.

Skal jeg foreslå at 7-åringen sykler selv – noe som sparer meg 5 minutter? Det er spådd dårlig vær, og de siste dagene har han kommet klittvåt hjem. Men det ser ganske fin ut nå da, og han liker jo å sykle.

Brødet fra i går er nesten spist opp, så det er kun nok til en nistepakke. Skal jeg ta med meg et par knekkebrød og et eple sånn i tilfellet? Nei, jeg satser på at jeg er inne til lunch, og kjøper heller mat i kantina.

Ute av døren finner jeg ut at genseren jeg valgte egentlig er alt for tynn for denne temperaturen. Skal jeg gå inn igjen, og begynne hele ritualet en gang til? Eller skal jeg bare fryse meg gjennom dagen? De fem minuttene jeg tjente på å sende syklisten av gårde, brukes på antrekksbytte. Pluss fem minutter til.

Ute i dårlig tid vurderer jeg helt fram til siste meter hvilken vei som tar kortest tid nå om morgenen. Jeg svinger av….og havner bak en skolebil. Her kunne jeg trengt de fem minuttene jeg brukte på hårvask.

Og sånn fortsetter dagen.

Jeg sitter selvfølgelig et eller annet sted uten tilgang til mat når lunchen nærmer seg. Dette er grunnen til at jeg  (nesten) ALLTID har med meg matpakke. Eller iallefall en sjokolade i vesken. Som nå står på kontoret.

Og her er det så varmt at jeg absolutt skulle beholdt det første antrekket.

Det pøsregner ute, og jeg tenker på stakkar 7-åringen som nå er ute i friminuttet og blir klissvåt, for så å måtte sykle hjem i samme plaskregn etter skoletid.

***

Noen dager virker det som om jeg har tatt alle de feil valgene. Og jeg irriterer meg over alt som ikke klaffer.

Andre dager er omvendt. Jeg har tatt de riktige valgene – men legger ikke merke til det. For da er det ikke noe å irritere seg over.

Categories:

Denne dagen, Luftige tanker