På leting etter hver dag.

Høststorm – som vi kjenner den

Høststorm som vi kjenner den

Så er høststormen her. Sånn skikkelig rett i vinduet. Regnet fyker hit og dit egentlig, sammen med gule og brune blader. Og bøtta som jeg bruker til matavfall. Dumme meg som ikke tok meg tid til å sette den innenfor døren da jeg gikk. Satt den på trappen, og nå er den vekk. Må vente til det er lyst i morgen for å se om jeg finner den igjen. Kanskje i naboens hage?

Jeg oppdaget i dag at jeg har glemt å ta inn hagemøblene. Nå blåser de også vegg imellom ute i den mørke novemberkvelden. Grillen bør vel også pakkes sammen. Sesongen ser ut til å være slutt.

Vinterdekkene ligger fremdeles og venter. Værmeldingen for den neste uken lover 10,12, 11 og 9 grader. Og ingen nattlige kuldegrader.

De sa på radioen i dag at det er 54 dager igjen av året. Noen av dem blir nok kaldere, og vi håper jo alltid på hvit jul. Jeg husker fremdeles så godt nyttårsaften. Da var jeg på jobb, og var ute i gatene og sa godt nyttår. Det føles slett ikke så lenge siden. Men når jeg tenker tilbake måned for måned, så finner jeg at jeg har fått tid til ganske mye allerede dette året. Og enda mer skal skje de siste 54 dagene – det er helt sikkert.

Tidligere i dag hadde jeg en samtale der vi snakket om ett år fram i tid. Og to år fram i tid. Om hvordan verden ser ut da. Hvordan Norge kanskje ser ut. Jeg har aldri hatt en slik samtale før, en slik bekymring. For mitt eget land. Vår egen velferd. Men den er der nå.

Kanskje det ikke er høststormen som er mitt fokus om ett år. Eller hagemøblene og grillen. Plutselig håper jeg inderlig at det er det. At det er de tingene som har opptatt litt tanketid. At jeg også da kan tillate å bekymre meg – for hvor matavfallsbøtta er.

Categories:

Denne dagen, Livet