På leting etter hver dag.

Ettermiddagskaffe og saueskinn

Bildet hentet fra internett

Bildet hentet fra internett

Jeg har lurt litt på hvordan det går med Sofia og kafeen hennes. Så i dag kikket jeg innom igjen 🙂

***

”God dag Deres Høyhet,” sa Sofia. Ikke for høytidelig, men nok til at hun skilte mellom ham og andre gjester. Et smil hadde hun alltid på lur til sine besøkende, og visste at hun var på sitt mest attraktive når hun smilte med hjertet og hele ansiktet.

Responsen hos prinsen var den hun håpet på. Han smilte tilbake.

”God dag Sofia,” sa han. Hun syntes han holdt blikket hennes et sekund for lenge til at det var bare for høflighetens skyld. Men brått var øyeblikket over, og han kikket seg rundt i de tomme lokalene.

”Er jeg litt for tidlig for ettermiddagskaffen kanskje?”, spurte prinsen, og begynte å kikke gjennom det plettfrie glasset foran kakedisken.

”Neida, du er ikke for tidlig. Du er førstemann i dag. Så nå kan du velge og vrake fra kakefatene – vi burde ha dem alle.”

”Du vet jo hva jeg vil ha. Sofia, ”svarte prinsen, og hun nøt den lille pausen han hadde mellom svaret og navnet hennes. Han var tydelig i godt humør.

Sofia rødmet ikke lenger når han holdt på sånn. I begynnelsen, da de begge var yngre, så hadde hun rødmet helt til det virket som håret skulle falle ut av hårrøttene. Men heldigvis tok det ikke lang tid før hun innså at dette var slik han var. Avisene og bladene i hele Europa kalte ham en rundbrenner. Men ingen damer hadde enda klart å kapre ham. Derfor hadde de den siste tiden spekulert i om han var homofil. Sofia fnyste da hun leste det. Var det noen som ikke var homofil, så var det i alle fall prinsen. Men det er rart med det, når noen først har nevnt det… Så neste gang hun så ham hadde hun kikket ekstra nøye for å se om hun kunne legge merke til noe. Men prinsen var sin vante seg. Og sjarmerte sin vei gjennom 40-årene, som han hadde gjort gjennom de forrige 10-årene.

”Ja, jeg vet hva du vil ha, ”svarte Sofia. Og hun hadde klart å få seg å ta til en litt flørtete tone tilbake. Det var deres sjargong nå, spesielt når de var alene som i ettermiddag. Det var slett ikke uvanlig at prinsen var først av ettermiddagsgjestene. Han pleide å velge forskjellige bord å sitte ved, og det virket som han likte når han hadde alle bordene å velge mellom.

”Det er best jeg velger et bord uten den beste duken din denne gangen, for det hender at jeg også søler.” Prinsen refererte til episoden med Kongen et par måneder tidligere.

”Å, ikke tenkt på det. Jeg vasket raskt bort de flekkene, ingen fare. Men jeg anbefaler å prøve bordet i kroken der. Stolene har nye trekk, og jeg har måttet følge trenden og kjøpe et par slike saueskinn som er så populært nå. Og det viser seg jo at de er utrolig gode å sitte på. Prøv selv, og se at jeg har rett.” Sofia lot seg rive med et øyeblikk, og glemte helt hvilket som helst snev av høytidelig tone.

Plutselig ble hun usikker på om det var helt feil måte å snakke til prinsen på. På samme måte som hun fremdeles var usikker på om hun egentlig skulle kalle ham ”Deres Høyhet”. Men så lenge han ikke hadde kommentert dette selv, så turte hun ikke annet. En venninne hadde sagt at ingen kaller prinsen Deres Høyhet til vanlig, og at hun burde slutte med det. Men nå hadde det gått så lang tid at det faktisk ble for dumt å slutte å kalle ham det. Kanskje han likte at hun kalt ham det? Hun hadde bestemt seg for at slik ble det, til han eventuelt sa noe annet.

Prinsen kikket på henne mens hun snakket. Og det sjarmerende smilet kom lurende over munnen. Da hun var ferdig å snakke, ble det en ørliten stillhet. Hun hadde forventet at han skulle si noe. Men nå virket det som om han ikke visste helt hva han skulle respondere med.

Sofia brøt stillheten med å nynne litt, finne fram et fat med Napoleonskake, og sette i gang kaffemaskinen for en vanlig, rund, mørk kaffe. Dermed snudde hun ryggen til, og overlot til prinsen til å sette seg absolutt der han ville. Likevel klarte hun ikke å la være å kikke over skulderen.

Og der satt prinsen, nedsunket i den gamle lenestolen med nytrukket setestoff – og saueskinn.

 

Categories:

Denne dagen, Fri fantasi