På leting etter hver dag.

En blåere himmel

Alt blir liksom forsterket her i Spania. Himmelen er blåere, vannet klarer, sanden mykere, isdiskene større, blomstene mer fargeglade og bilkjøring litt mer hektisk enn hjemme. 

Solen gjør huden vår brun. Og myk. Minstemann er så god å klappe på at jeg nesten ikke klarer å stoppe. Han er så gyllen og fin i kinnene at han faktisk ser enda skjønnere ut. Selv om jeg ikke trodde det gikk ann! 

Mat og aktivitet har gjort ham høyere. Jeg ser klart for meg hvor hvordan han kan komme til å se ut. Hvordan svømming gjør han sterk, og løping gjør ham rask. Hodet dupper opp og ned i ordentlige svømmetak. Beina sparker fra kanten i et tullete stup – som han har full kontroll på. 

Varmen gjør oss mer utålmodige. Det er irriterende å stå ett minutt og vente i  30 grader med svetten drivende nedover ryggen. Den lille heisen blir som en badstu, og turen opp tolv etasjer kan virke uendelig lang. 

Humøret svinger fortere. Fra en lattermild frokostspøk, til en illsint 8-åring som slenger med døra. I den grad en skyvedør kan smelles. Ikke så lett når det ikke er innøvd på samme måte som med døren hjemme. Dermed setter fingeren seg imellom. Og så er han ikke bare fornærmet, lei seg og sint – han har også en vond finger. Og da er det ikke kjekt å sitte alene på soverommet og furte. Tåreflommen legger igjen store saltrenner på de lysebrune kinnene. 

Kosen blir enda bedre. Fingeren blir blåst på, og brune, myke bein krøller seg opp i fanget. Vi har all verdens tid, for vi har ingen plan for dagen, og kan sitte og stryke og stryke helt til vi nesten sovner av. 

Morgenene blir kortere for vi sover dem bort. Kveldene lengre for vi går ut og spiser middag etter spansk klokke – sånn rundt 21. Så må vi ha en rusletur, kjøpe en is, og det er ingen klokkeslett for leggetid. 

Batteriene lades hurtigere. Det føles som jeg hadde brukt ett år på å tappe mine. Nå tror jeg på å klarer å lade dem på ca. tre uker. Kroppen har vekslet veldig mellom svak og sterk, som om den ikke har klart å justere seg her. Det gjelder å finne et tilfredsstillende vater, og håper å forbli der. 

Dagene går fortere. Plutselig har vi vært her lenger enn dagene som er igjen. Da gjelder det å la hver feriedag telle, og utnytte dem til det fulle. Enten det er en utflukt, en dag i strandstolen eller en kveld på terassen. 

Fortsatt god sommer 🙂

Categories:

Ukategorisert