På leting etter hver dag.

Bakkerekord

Å, ja, dagen startet akkurat slik jeg ante meg. Litt sliten i kropp og hode etter en hyggelig fredagskveld. Det er jo vedt det da.

Etterhvert kom 9-åringen hjem, og vi satte bilhentingsplanene ut i live. Og det ble en to timers aktivitetstur – først gåtur ned til busstasjonen, deretter en ganske artig busstur igrunn. Så stoppet vi innom bakeriet for litt proviant, før vi startet turen opp den lengste oppoverbakken jeg vet om.

Den vil liksom ingen ende ta. Men været var fint, 9-åringen gikk og trallet ved siden av meg. Han hadde fått lovnad om stopp innom McDonald´s på vei hjem, så motivasjonen holdt helt til topps. Der oppdaget vi også en minifoss, ikke verst.

Det eneste som var dalende var formen min. Til slutt måtte jeg kapitulere på sofaen, og kjente at dette var mer enn restene etter gårsdagen. Det verket i hele kroppen, huden kjentes øm, og øynene begynte å bli blanke. Jeg la meg nok med feber, og trodde at årets nede-tid for meg stod for tur.

Så litt aktivitet, tross alt, men søndagen blir definitivt hviledag!

Categories:

Ukategorisert