På leting etter hver dag.

Alder og sånn

Alder og sånn

Tankerekker er underlige når jeg først begynner å legge merke til dem…

I dag passerte jeg forbi en bil. La merke til logoen, da denne har vært i livet mitt i nesten så langt jeg kan huske tilbake. Derfor kikket jeg ekstra nøye inn i bilen. Der satt ”onkel Harald”. Jeg kjente ham igjen. Så ganske lik ut som han alltid har gjort. Det slo meg at han ikke så eldre ut liksom.

Jeg kjenner ham ikke. Og tror faktisk ikke han vet hvem jeg er. ”Onkel Harald” er onkelen til ei som gikk i klassen min. Han spilte fotball og jobbet som håndverker. Han var vel litt kjekk, for jeg husker at jeg syns det var stilig at han var onkelen til ei jeg kjente.

Tankerekken min tok meg videre. Hvor gammel kunne han være? Hvis han var onkelen til klassevenninnen min, og allerede sikkert i 20-årene da jeg var rundt 12-13. Jeg føler at han alltid har vært voksen. Nå er jo jeg voksen, så da burde han være gammel. Men ansiktet inni bilen i dag så ikke særlig gammelt ut. Fremdeles i full jobb.

Men passert 50 år må han være. Og med eget firma skal han jo jobbe i mange år til. Kanskje til fylte 65 eller 67 år. Eller lenger.

Eller tok jeg feil nå? Mamma var jo 63 da hun døde. Hadde hun vært i jobb da så hadde hun ikke vært pensjonist. Denne tanken har aldri slått meg før.

Mamma var hjemmeværende, så jeg har aldri tenkt på henne og pensjonsalder.

Jeg regnet ut i hodet hvor lenge det er til jeg er 63. Ikke så mange år egentlig. Ut av et normalt forventet livsløp.

Så når jeg blir 63 vil minstemann være 28 år…

Jeg var 29 da mamma døde.

Nå ble det mange regnestykker. Men plutselig slo det meg at mamma fikk meg på cirka samme alder som jeg fikk mitt barn.

Å herregud – jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det vil være å ikke få muligheten til å se ham bli voksen. 28 år er ingen alder. Da har han vel knapt flyttet ut hjemmefra.

Plutselig ble jeg helt tussete av denne tankerekken. Kan ikke dvele ved slike tanker, for da blir hverdagen mørk.

Disse tankene fløy gjennom hodet på få sekunder. Ut fra et kjapt blikk inn i en passerende bil.

Tanker jeg egentlig ikke tenkte. De bare kom.

Rekken endte der. Jeg fik øye på noe annet, og jeg lot tankene vandre på andre stier.

Men jeg liker tankerekkene mine, og det er interessant å av og til tenke gjennom dem fra begynnelse til slutt.

Categories:

Denne dagen, Tankerekker/snakkerekker